Nord-Norges skjulte perle er jernbanestrekningen mellom Narvik og Kiruna, turen går gjennom et unikt, vakkert og skiftende landskap. Unn deg en togtur med Ofotbanen i et variert landskap. Turen tar deg med fra fjord til fjell - med en utsikt som som nærmest tar pusten fra deg. I dag omtales Ofotbanen som en av de mest spektakulære jernbanestrekninger i verden - og ble av forfatter Ernst Didring beskrevet som "Verdens åttende underverk".

Historien - en jernbane blir til 

Ofotbanen er en viktig bestanddel i Narviks ekistensgrunnlag. For mer en 250 år siden fant samene jernmalmskatten i svensk Lappland. Det dreide seg om rike jernmalmfo­rekomster. Det viste seg senere å være jordens største enkeltforekomst av jernmalm, ca. 2 milliarder tonn med en jerngehalt som varierer mellom 60 og 70 prosent.

Men en ting var å lokalisere skatten, noe helt annet var å få tak i den. Fra 1764 tok man i bruk reinsdyr i malmtransporten. Malmen måtte fram til kysten, og man foreslår i 1827 hestetransport fram til Ofoten, noe som blir avslått av kongen. I 1869 fremkommer forsla­get om jernbanetransport. 

I 1898 fattet Stortinget beslutningen om at Ofotbanen skulle bygges som statsbane under forutsetning av at den ble ferdig på svensk side samtidig og at man oversteg en transportmengde på 1,2 mill. tonn jernmalm årlig.

Rallaren

Omreisende arbeidere, også kalt rallare, stod for byggingen av jernbanen. De kom fra hele norden til Ofoten. Arbeidsforholdene var vanskelige. Den lange vinterti­den gjorde at man da utelukkende kunne arbei­de i tunneler. Dessuten var mangelen på dagslys et stort problem. Arbeidet var hardt og lønnen lav. 

Rombaksbotn

Langs linja grodde det opp små samfunn, som f.eks. på Sildvik og i Hunddalen. Det var imidlertid innerst inne i Rombaksbotn, bare 8 km fra grensen til Sverige den største kolonien holdt til. Her vokste det frem et norsk "Klondyke" i anleggstiden.

I "Botn" kunne man ta i land nødvendig utstyr fra skip, og transportere det opp på høyfjellet. Langs tran­sportveiene, i Rombaksbotn og langs linja skjøt det opp bevertningssteder. "Botn" ble etterhvert en hel liten by, med butikker, bakeri, kafeer og hotell. Her fikk både brennevinslangere, tyver og løse kvinner drive fritt spill. Det finnes mange historier om episoder fra dette miljøet. Legende om rallarkokka "Svarta Bjørn" er den mest kjente. 

Arbeidet med banen gikk fort unna. Allerede vinteren 1902 kunne banen benyttes til transport av nødvendig matriell til snøoverbygg på svensk side. Den 15. nov. 1902 foretok man den høytidelige sammenbindingen av de to skinnegangene, men både vintermørket og det utryg­ge vinterværet gjorde at man utsatte den offisielle åpningen av banen til sommeren 1903.

Elektrifisering

Det forberedende arbeid for elektrifiseringen av Ofot­banen i 1919 var det neste trinn i banens utvik­ling.  Elektrisitetstilgangen var ikke noe problem, etter som man i umiddelbar nærhet hadde kraftstasjonsutbygging. Allerede i 1923 var banen i elektrisk drift, som fortsatt verdens nordligste elektrifiserte jernbane.

Stasjoner

De vakre, rødmalte stasjonene langs linja, utformet av jernbanens egne arkitekter, skiller seg godt ut fra den dramatiske naturen. Katterat stasjon er omgitt av flere bolighus fra den tida Katterat var en liten stasjonsby for ansatte på jernbanen og deres familier, til sammen 30-40 personer. Her finnes til og med et parkanlegg. Estetikk og folkeopplysning var viktig når man skulle bygge stasjoner den gang. I dag brukes de gamle bolighusene som hytter, Katterat ble fraflyttet da sporvekslingen ble automatisert på sekstitallet.

Rallarveien

Den gamle anleggsveien fører deg fra Bjørnfjell eller Katterat stasjon ned til Rombaksbotn. Området fikk i 1997 prisen som årets friluftsområde i Norge. Rallarveien går gjennom en fager fjellverden fra Abisko i Nord-Sverige til Rombaksbotn. På sommeren er det utrolig fint å vandre på egenhånd i rallarens fotspor på kjerraveien som var nødvendig for byggingen av Ofotbanen. Langs veien er det flere informasjonskilt, med både harde fakta og legendarisk tekst. Rallarveien er en kulturhistorisk vandring med flere spor etter rallarene. 

Malmtransport

Dette er den klart viktigste funksjonen ved Ofot­banen. Det er malmtransporten som har gjort denne banestrekningen til Norges eneste banestrekning med overskudd. Malmtogene går døgnet rundt, hele året. I over 110 år har togtrafikken på Malmbanan og Ofotbanen hatt stor betydning regionalt og nasjonalt både i Sverige og Norge. Det er de store malmtransportene som gjør at Ofotbanen er spesiell i norsk og europeisk sammenheng. Over 1 milliard tonn jernmalm er transportert på Ofotbanen så langt.

Reis med Ofotbanen

Billettene kan kjøpes på automaten på jernbanestasjonen. Du kan velge å gå av på en av stasjonene, eller du kan være med til Riksgrensen og vente på neste tog som tar deg med tilbake til Narvik igjen.

For organiserte turer, se vår utflukt Opplev Ofotbanen og Rallarveien.